Future of What – Unwound

Tidløs tenåringsangst

Har hørt en del på denne skiva i det siste, Future of what fra 1995. Unwound er et sånn band jeg oppdaget på en eller annen musikkside, sjekket dem ut fordi jeg syntes gitaristen hadde en kul gitar. Bedre grunn trenger jeg ikke.

Unwound var et band fra Olympia området i staten Washington i USA, samme staten Grungen kom fra i samme perioden. Unwound er en del av samme bølgen skal jeg tro. Det minner litt om Nirvana men det er ikke helt der. Nirvana hadde mer arenarock i melodiene og lyden sin. Disse gutta og dame stod lenger til den dissonante siden av pønken, mer hardcore men ikke D-beat. Dette var fjerde plata dems og dem gir inntryk av å være et band som vet hva de driver med og hvor de driver det hen.

Jeg vil heller si at Unwound er passe emo greier. Vokalen ligger lavt i miksen. Stemmen veksler mellom å synge monotont og skrike ut utydelige rim. Sikkert like greit, det jeg har fått med meg av tekst virker ikke som alle verdens. “and what i see is the end is the end of the end”, fra siste låta Swan, som jeg ellers liker ganske godt. eller “i anticipate to eradicate what i thought before, could it be too late?” Men jaja de synger det som om det er viktige greier, og det betyr kanskje like mye, så jeg skal ikke henge ut tekstene dems mer. Spor 7, Descension er også ganske kul. Den har et tonalt sett stillestående gitarriff der bassen utgjør hele melodien mens den harmonerer rundt i forskjellige intervaller(det heter det?) fra det gitaren spiller. Jeg er en skikkelig “sucker” for sånne melodier.

Lydbildet er bra, akkuratt nok produksjon. Gitarriff som knuste skår av lyd. 90-talls alt.rock tromming. Nasal bassgitar spillt med plekter. Litt støy her og der. Fin musikk å høre på når man er redd for å bli sittende fast i drittbyen man er født i. Jeg tror jeg hadde likt denne plata enda bedre om jeg var 16 år gammel. Det er det Future of what er lyden av, av være 16 år og alt er drit. Skolen er dritt, vennene dine er dritt, du selv er dritt. Den perioden av livet skulle du helst vært ferdig med, men musikken blir man kanskje aldri lei.

Coverbilde er tatt fra sovjetisk konstruksjonisme. Jeg syns det er et bra cover, står i stil til musikken.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s